Er du redd for å spise planter? Det burde du være, ifølge en ny trend som hevder at mange av de mest vanlige matplanter er fulle av gift og nærmest er ute etter å ta livet av oss.
Fordi jeg hører dette ganske ofte, og det virker som det er ment seriøst, lurer jeg på hva som er grunnen til en slik bekymring.
Det finnes en bok som heter: “Plants are Trying to Kill You!” av Dr. Anthony Chaffee. Chaffee påstår at planter ikke er så uskyldige som vi har blitt fortalt. Han påstår derimot at planter prøver å forgifte oss om vi spiser dem, og at vi må være oppmerksomme på trusselen de utgjør.
Slik jeg har forstått det, dreier dette seg hovedsakelig om en overdreven frykt for de såkalte antinæringsstoffene.
Jeg har skrevet mer om det her: 3 myter om næringsstoffer i planter - fytater og lektiner
Det er fascinernde at de som hevder dette samtidig ignorerer den store mengden av forskning som viser den positive helseeffekten av mye plantebasert mat i kostholdet.
De snakker om kreftfremkallende stoffer i planter, men fremmer kjøtt, også bearbeidet - som er (imotsetning til planter) klassifisert som overbevisende kreftfremkallende kategori 1. Det betyr at vi har nok dokumentasjon for at det er kreftfremkallende å spise bearbeidet kjøtt, og det finnes ingen sikker mengde.
Dr Chaffe sier selv at hans kosthold består kun av kjøtt og vann. Han velger altså å spise bare de matvarene som har mest dokumentasjon for å være kreftfremkallende, fordi han er redd for kreftfremkallende stoffer? Jeg har vanskelig for å forstå denne selvmotsigelsen.
Er det noen som kan bevise at planter forårsaker kreft med like solid dokumentasjon som den vi har for kjøtt? Jeg tviler på det, og det gjør de ikke heller - fordi slike påstander ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Tvert imot viser mange studier at et kosthold med mye planter reduserer risikoen for flere kreftformer.
Chaffees påstander har naturlig nok blitt møtt med mange reaksjoner. Noen har også tatt ham på alvor.
Det er ingen tvil om at planter produserer en rekke kjemikalier som kan være skadelige for mennesker. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse kjemikaliene vanligvis bare produseres i små mengder. I de fleste tilfeller er risikoen fra planter svært liten.
For eksempel produserer mange planter oksalater, som kan være giftige ved inntak i store mengder. I de fleste tilfeller er ikke mengden oksalater i disse matvarene nok til å forårsake skade.
Vi har tilpasset oss til å spise planter gjennom millioner av år. Det finnes gode og enkle metoder for å redusere antinæringsstoffer i planter, som bløtlegging, koking og spiring. Disse metodene har gjort det mulig for oss å spise et større utvalg av planter.
Noen planter bør ikke spises i store mengder (for eksempel rabarbra), og noen bør kokes godt (for eksempel kidneybønner), men dette er ikke noe problem. Man kan enten unngå disse plantene eller gjøre enkle tiltak for å fjerne antibeitestoffene.
Ja, planter har forsvarsmekanismer, men dette er ikke det samme som at de er farlige for mennesker. Selvom noen planter kan være giftige, prøver altså planter ikke å drepe eller skade mennesker.
Noen av de mest omtalte antinæringsstoffene:
Oksalat
Påstand: oksalatrike grønnsaker skaper inflammasjon, trekker ut mineraler, skaper nyresteiner…unngå plantemat….
Overser at matvarer med høy oksalatnivå har vist seg å gi lavere forekomst av død uavhengig av årsak (all cause mortality), hjertesykdom og slag.
Man velger også å overser det faktum at leveren kan lage sitt eget oksalat fra proteinoverskudd, spesielt når dette kommer fra kjøtt (rødt og hvitt + fisk). Siden mange spiser lagt mer protein en kroppens behov er dette svært relevant i Norge og de fleste vestlige land.
Det er også greit å vite at koking fjerner oppmot 87% av oksalatet.
Interessant er det også at våre tarmmikrober (om man har de rette mikrobene) også eliminerer oksalat.
Lektiner
Påstand: Belgvekster er toksiske pga lektiner. Det er riktig at man må unngå rå/dårlig kokte kidneybønner. Når det er sagt fjerner koking lektiner helt.
Overser at det er mange fordeler med å få i seg lektiner da de virker som antioksidanter og beskytter cellene vår mot frie radikaler. De reduserer også fordøyelsen og absorpsjonen av karbohydrater, noe som kan forhindre skarp økning i blodsukkeret og høye insulinnivåer, + kan ha en gunstig effekt under kreftbehandling.
Det er også interessant i denne sammenhengen og referere til Leon Heart study som av mange regnes som en av de beste RCT* studiene som er gjennomført på kosthold og hjertehelse. Her ble deltakerne randomisert til en diett med drastiske økte mengder belgvekster, fullkorn, mindre mettet fett og økt mengde flermettet fett. Studien, som opprinnelig var ment å vare lenger ble avsluttet før planlagt fordi man fant en 50-70% redusert risiko for hjerte og kar sykdom hos gruppen med det betydelig økte inntaket av belgvekster - og dermed lektiner.
Altså ingen grunn til å frykte belgvekstenes ønske om å skade oss.
*randomisert kontrollert studie
Fytat
Påstand: trekker ut mineraler slik at vi ikke kan nyttiggjøre oss disse fra maten.
Overser at mesteparten av slike stoffer kan enkelt nøytraliseres ved kontakt med vann/annen enkel behandling av råvarene. Plantemat har dessuten et høyt mineralinnhold som kompanserer for det nedsatte opptaket. I tillegg er det mye som tyder på at kroppen også har evnen til å gjøre visse tilpassninger til et kosthold som inneholder mye plantemat, slik at dette i virkeligheten har lite praktisk betydning.
En fin gjennomgang av noe av den kunnskapen og forskningen som ligger til grunn for det vi vet om effekt av fytat på mineralstatus kan leses her: i Norsk tidskrift for ernæring.
……
Det er godt dokumentert at et høyt inntak av plantemat som grønnsaker, grove kornprodukter og belgvekster er knyttet til god helse, til tross for at de inneholder fytat og andre antinæringsstoffer.
Det er i det hele tatt svært lite som tyder på at antinæringsstoffene har den negativ påvirkningen som det ofte hevdes. Det er vitenskapelig grunnlag for å tro at fytat kan være en av komponentene i plantemat som bidrar til helsefordeler, blant annet ved å være gunstig for blodsukkerregulering, kolesterol og blodplateaktivitet. Noen nye studier har også funnet korrelasjoner med lavere risiko for aterosklerose.
På denne måten kan fytat virke forebyggende på diabetes og hjerte- og karsykdommer.
I tillegg har flere studier funnet at fytat kan virke som et antikarsinogen. Det betyr at fytat trolig også kan virke forebyggende på ulike typer kreft.
En fin gjennomgang av forskning på området: Uncovering the Myth: Do Plants Really Try to Kill You? - Pure Plant Plate
Li N, Wu X, Zhuang W, Xia L, Chen Y, Wang Y, Wu C, Rao Z, Du L, Zhao R, Yi M, Wan Q, Zhou Y. Green leafy vegetable and lutein intake and multiple health outcomes. Food Chem. 2021 Oct 30;360:130145. doi: 10.1016/j.foodchem.2021.130145. Epub 2021 May 18. PMID: 34034049.
Dong D. Wang et al. Red Meat Intake and the Risk of Cardiovascular Diseases: A Prospective Cohort Study in the Million Veteran Program, The Journal of Nutrition, 2023, ISSN 0022-3166, https://doi.org/10.1016/j.tjnut.2023.12.051.
de Lorgeril M, Salen P, Martin JL, et al. Mediterranean diet, traditional risk factors, and the rate of cardiovascular complications after myocardial infarction: final report of the Lyon Diet Heart Study. Circulation.1999; 99:779–785.
Lectins | The Nutrition Source | Harvard T.H. Chan School of Public Health
Are anti-nutrients harmful? | The Nutrition Source | Harvard T.H. Chan School of Public Health
Power of Phytochemicals | Jed Fahey | The Proof Podcast EP 201 (youtube.com)