Mange feiloppfatninger florerer om rapsolje, som at den skaper betennelser i kroppen, inneholder transfett eller at den egentlig er ment som motorsmøring.
Visste du også at all rapsolje som er produsert i Norge er kaldpresset - altså kun presset og filtrert. Dette betyr at oljen utvinnes ved å presse rapsfrøene uten bruk av varme eller kjemikalier, noe som også bevarer næringsstoffer og smaken i oljen. Myten om at rapsolje er ultraprosessert stemmer derfor heller ikke.
Raps er en plante som tilhører kålslekten. Oljefrøvarianter fra kålfamilien er blant de eldste plantene menneskene har dyrket. Bruken av dem er dokumentert i India for 4000 år siden og i Kina og Japan for mer enn 2000 år siden. Rapsoljen, som utvinnes fra plantens frø, har også vært brukt i Norge i århundrer, spesielt i kyststrøkene. Den ble brukt til matlaging, belysning og til og med som medisin.
Men på midten av 1900-tallet skjedde noe som førte til en nedgang i populariteten, og mange unngikk oljen. Fra å være en viktig del av kostholdet, blir plutselig sett på med skepsis og frykt. Hva var det egentlig som skjedde?
Erukasyre: Synderen bak rapsoljens dårlige rykte?
Svaret ligger i en fettsyre kalt erukasyre, som naturlig finnes i raps. Tidligere varianter av rapsolje inneholdt store mengder av denne fettsyren (opptil 50%), og studier, særlig gjort på dyr, viste at overdrevent inntak av dette stoffet kunne være skadelig for hjertet. Dette ga rapsoljen et dårlig rykte, og mange unngikk den.
På 1980-tallet ble oljens rykte ytterligere svekket da en rekke mennesker i Spania fikk en tilstand som ble kalt “toxic oil syndrom Mistanken falt på rapsoljen, men det viste seg imidlertid at dette antagelig skyldtes en forurensning av oljen med industrikjemikalier under transport, og ikke erukasyren i seg selv. Rapportene om skader etter inntak av rapsolje gjaldt altså et spesielt forurenset produkt og en særskilt hendelse som ikke har gjentatt seg siden. De fleste humanrapporter om bivirkninger av rapsolje gjelder disse pasientene.
Dagens rapsolje: Helt trygg
I ettertid har det nemlig foregått en målrettet foredling av rapsplanten, slik at dagens moderne rapsolje inneholder svært lave nivåer av erukasyre (ca 2%). Den er derfor helt trygg å bruke. Likevel henger dessverre det gamle, ufortjente ryktet fortsatt ved oljen.
Siden har det kommet enda flere misforståelser:
Mat og motorsmørning?
Stadig møter man påstanden om at rapsoljen vi spiser egentlig er en industriell olje som er ment å bruke som motorsmøring eller drivstoff. Denne myten stammer fra at rapsolje faktisk kan brukes som drivstoff, men dette er ikke snakk om den samme rapsoljen som du finner i matbutikken. Det finnes nemlig både mat- og industrielle varianter av oljen. Problemet er at mange blander sammen disse ulike bruksområdene.
Det er viktig å skille mellom disse bruksområdene for å unngå misforståelser og unødvendig skepsis til rapsolje som matolje.
Transfett?
Transfett er en type fett som finnes naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter. Men det meste av transfettet vi får i oss kommer fra industriell produksjon, der planteoljer herdes. Norsk rapsolje er kaldpresset, ikke herdet, og inneholder derfor ikke transfett.
Det er riktig at noe transfett kan dannes ved steking på svært høye temperaturer over lengre tid. Dette gjelder særlig frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen Men mengden som dannes ved vanlig steking med rapsolje er minimal.
Margarin var tidligere en betydelig kilde til transfett i Norge og kunne inneholde opptil 30% transfett. Etter at næringsmiddelindustrien reduserte bruken av delvis herdet fett på 1990-tallet, inneholder margarin i dag ubetydelige mengder transfett. Fortsatt kan man finne noe industrielt fremstilt transfett i kjeks, kaker og andre bakervarer, butterdeigsbaserte varer, «mikrobølgepopkorn» og ulike halvfabrikater som fiskepanetter, snitsler og lignene.
I dag er derfor kjøtt fra drøvtyggere og helfete meieriprodukter de største kildene til transfett i norskproduserte matvarer ( Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2012). I en studie fra 2006 ble det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer i Norge beregnet til å være 0,6 E%
Betennelsesskapende? At omega 6 er betennelsesfremmende er en gammel påstand som er grundig motbevist. Rapsolje har en gunstig balanse mellom omega-3 og omega-6. Begge disse fettsyrene er viktige for kroppen, og rapsolje er en god kilde til begge.
Sannheten
Moderne rapsolje er et sunt og trygt valg. Den er rik på enumettede fettsyrer, som er bra for hjertehelsen, og den er allsidig i matlaging. Du kan bruke den til steking, baking, dressing og marinader.