Fordi plantekost inneholder mange gode stoffer som kan være med på å beskytte oss mot framtidig sykdom, vil det gi store helsegevinster på sikt dersom vi lærer barna våre å spise grønt.
Her er fire av grunnene til at barn gjerne kan spise et plantebasert kosthold.
1. Smakspreferanser for sunn, grønn mat som gir redusert risiko for mange sykdommer på sikt
Kostholdsmønster, smakspreferanser og spisevaner er noe som utvikles fra vi er små og har en tendens til å vedvare. Å legge til rette for sunne matvaner blant barn og unge har derfor stor betydning for helsen både på kort og lang sikt. Barn vil lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har fått smake på dette tidlig i livet. Det vil også gjøre det mer naturlig å velge slik mat senere når de selv skal bestemme hva de skal spise.
2. Vegetabilsk mat har lavere innhold av mettet fett, som er en viktig risikofaktor for flere livsstilsykdommer
Barn trenger fett av god kvalitet i maten sin. Men i likhet med oss voksne trenger de ikke mer mettet fett, tvert imot. En nylig utført landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant norske toåringer viste at hele 85 % av barna får i seg mer enn anbefalt av denne fettvarianten. Animalske matvarer som helmelk, helfet ost og smør, samt kjøttprodukter som pølser, hamburgere og kjøttdeig er de største kildene til mettet fett.
Til sammenligning er andelen toåringer som spiser for mye sukker under 5 %. Mettet fett er en betydelig risikofaktor for forhøyet kolesterol, noe som kan gi hjerte og karsykdom senere i livet. Så når undersøkelser viser at barn spiser usunt mye mettet fett, samtidig som de spiser for lite frukt og grønt, er ikke dette en gunstig kombinasjon for barna våre med tanke på forebygging av sykdom. Derfor er det en dobbel gevinst i det å erstatte alt eller en god del av mat fra dyreriket med plantemat. For det første vil inntaket av mettet fett bli langt lavere, samtidig som barnet får i seg mer av det sunne fettet og andre helsefremmende plantestoffer som finnes i plantemat.
3. Lavere saltinntak
For mye salt er ikke bra for kroppen, og det er derfor lurt å unngå at barn venner seg til et kosthold med et høyt saltinnhold. Behovet vårt for salt er lavere enn det de fleste inntar, og små mengder finnes i en rekke forskjellige matvarer. Det er sjelden nødvendig å salte maten til små barn, men det er ikke det synlige saltet som er det største problemet. Industribearbeidede matvarer bidrar med 70–80 prosent av saltet i kostholdet vårt. Bearbeidet kjøttprodukter som leverpostei, salami og ost er betydelige kilder til salt for barn med et blandet kosthold. Brødmat tilfører også en god del salt, først og fremst fordi det er en matvare vi spiser mye av. Det er derfor lurt å velge hjemmebakt eller nøkkelhullmerkede produkter. Både hos barn og voksne er det en direkte sammenheng mellom saltinntak og blodtrykk, og et høyt saltinntak øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Frukt og grønnsaker inneholder rikelig med mineralet kalium, som kan redusere den skadelige effekten av for mye salt.
4. Forebygging av overvekt/fedme
Overvekt og fedme er ikke bare vanskelig sosialt, det er også selve lokomotivet som drar med seg økt risiko for en rekke sykdommer som diabetes type to, hjerteinfarkt, slag, kreft og leddgikt. Det er dessverre god dokumentasjon for at overvekt i barndommen ofte fortsetter inn i voksenlivet. Studier har vist at veganere i snitt er ti prosent slankere enn dem som spiser en kost med både planter og dyreprodukter.
Nøkkelkilder til denne teksten:
Astrup H, Myhre J, Andersen L, Kristiansen A. Småbarnskost 3. Landsomfattende Undersøkelse Av Kostholdet Blant 2-Åringer i Norge.; 2020. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3---barn-2-ars-alder.pdf
Helsedirektoratet. Småbarnskost – 2 År Landsomfattende Kostholdsundersøkelse Blant 2 År Gamle Barn.; 2009.
Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal Handlingsplan for Bedre Kosthold (2017–2021).; 2017. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/
Helsenorge.no. Hvordan spise mindre salt. Published online 2017. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/hvordan-spise-mindre-salt
Nasjonalt råd for ernæring -Helsedirektoratet. Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Published online 2011. https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/organisasjon/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen - Anbefaling IS-0339.pdf/_/attachment/inline/73c651d0-bd98-4466-8da6-7ce3f812f80f:295ec31e23b76967696002fd
Nasjonalt råd for ernæring -Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Published online 2011:353. doi:10.1017/S0025315409990737
VIDENSRÅD FOR FOREBYGGELSE. FREMME AF SUNDE MAD- OG MÅLTIDSVANER BLANDT BØRN OG UNGE.; 2018. http://www.vidensraad.dk/sites/default/files/vidensraad_maaltidsvaner_indhold_digi_0.pdf