Hvorfor er jod viktig?
Jod er viktig for et normalt stoffskifte, samt normal utvikling av nervesystemet hos fosteret i mors liv og hos små barn.
Anbefalinger for inntak av JOD
Voksne: 150 mikrogram/daglig
Gravide: 175 mikrogram/daglig
Ammende: 200 mikrogram/ daglig
Spedbarn: 0-11 mnd: 50 mikrogram/daglig
Barn 12- 23 mnd: 70 mikrogram/daglig
Barn 2-5 år: 90 mikrogram/ daglig
Barn 6-9 år: 120 mikrogram/daglig
Barn over 10 år: 150 mikrogram/daglig
NB: Inntak over 600 mikrogram daglig anbefales ikke.
Hvorfor har så mange nordmenn jodmangel?
Fordi jordsmonnet i Norge og Europa er spesielt jodfattig har det vært vanskelig for majoriteten av befolkningen å få nok jod uten kunstig beriking av salt og andre matvarer.
Hovedkilden til jod globalt er jodberiket salt. WHO (Verdens helseorganisasjon) har anbefalt jodifisering av salt som hovedstrategi for å dekke jodbehov i flere tiår, og dette er en strategi som har vært svært vellykket for å bekjempe jodmangel internasjonalt.
I Norge finnes det i dag bordsalt som er tilsatt jod, men det er kun tillatt med opptil 5 mikrogram jod per gram salt. Dette gir så lite jod at en teskje med norsk salt kun dekker omlag 16% av jodbehovet. Vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Sverige før det er 10 ganger så mye jod i bordsaltet.
Jod finnes også naturlig, i rikelig mengder, i matvarer som sjømat og hvit fisk, og ikke minst tang og tare. Det er teoretisk enkelt å dekke jodbehovet med tang og tare, men fordi mengde jod i slike produkter varierer veldig, er sjøgrønnsaker foreløpig ikke anbefalt som jodkilde i Norge.
Myndighetene i Norge har satset på at kumelk og fisk vil dekke nordmenns jodbehov. Tidligere var dette matvarer som nordmenn spiste mer av, men i dag er det mange som enten ikke tåler melk, ikke liker melk eller av etiske grunner ikke ønsker å innta kumelkprodukter. Inntak av fisk, spesielt hvit fisk, har også gått ned i Norge av ulike årsaker. Dette har dessverre ført til at det er urovekkende mange som har for lavt inntak av jod.
Inntil myndighetene har startet med bedre jodifisering av saltet er derfor det tryggeste for svært mange nordmenn,og dekke jodbehovet med jodtilskudd.
Hvorfor bør salt være hovedkilden til jod?
Det er mange som lurer på hvorfor salt er anbefalt som hovedkilde til jod, når det samtidig anbefales at vi skal redusere saltinntaket vårt. Det er riktig at vi i Norge, som mange andre steder, får i oss allerede for mye salt.
Dette handler om at man bør øke konsentrasjonen av jod i saltet, ikke saltinntaket som sådann. Hvor mye jod som er tilsatt per gram salt varierer nemlig veldig fra land til land, og myndighetene i Norge har valgt en av de laveste berikningsgradene i hele Europa.
Mer jod i saltet vil altså bidra til at det behøves mindre mengde salt for å innta samme mengde eller høyere mengde jod. I tillegg er det viktig at saltet som brukes i ferdigmat som spises av mange - som feks brød, har en høyere berikningsgrad av jod. Det er fordi ferdigmat er den største kilden til salt i kostholdet vårt. Som det er i dag - er mange grupper sårbare fordi det er kun to “gode” kilder til jod i det norske kostholdet; melk og hvit fisk. Dette er matvarer stadig fler spiser mindre av, hver av sine ulike grunner. Grad av jodkonsentrasjon i saltet og berikning av matvarer avgjøres av myndighetene.
Det er nedsatt en komitè (Vitenskapskomiteen for Mat og miljø - VKM) som har vurdert en eventuelt økning av berikningsgraden i bordsalt og salt som brukes i brødvarer og jodberiking av vegetabilske alternativer til kumelk. Nasjonalt råd for ernæring anbefalte i 2016 og øke mengden jod i saltet, samt pålegge bruk av jodert salt i industriell matlaging, og dette er noe av bakgrunnen for VKMs arbeid. Deres rapport er forsinket grunnet koronasituasjonen, men er ventet å komme om kort tid.
Jeg er ikke veganer - trenger jeg å ta tilskudd?
Mange er klar over at veganere må ta tilskudd av jod. Samtidig er det mange ikke-veganere som ikke er klar over hvor mye, eller rettere sagt hvor lite, jod de faktisk får gjennom kosten sin. Som laktovegetarianer, eller en som spiser lite mager saltvannsfisk (ikke ukentlig), må du (avhengig av din livssituasjon) innta opptil 1.4 liter daglig for å dekke behovet. Egg er heller ingen god kilde til jod. Om man skulle spise egg som eneste jodkilde måtte en ammende mor spist rundt 12 egg daglig. Det sier seg selv at dette ikke er fornuftig eller gjennomførbart.
Det er også vanskelig for mange å innta så store mengder kumelk daglig, noe som heller ikke anbefales av forskjellige årsaker. Les mer om dette her.
Store norske kostholdsundersøkelser viser at en stadig større andel av befolkningen har lite melk i kostholdet. Resultatet av dette er at enkelte grupper i Norge, blant annet unge kvinner og gravide har et urovekkende lavt inntak av jod. Undersøkelser har vist at dette kan gjelde over halvparten av norske gravide, noe som er spesielt uheldig da tilstrekkelige mengder av mineralet er nødvendig for normal vekst og utvikling av fosteret.
Også andre grupper som laktoseintolerate og melkeallergikere inntar lite eller ingen melk. I tillegg har flere innvandrergrupper lite melk og yoghurt i sine matkulturer. Dermed er en økende andel av befolkningen svært sårbare for å få for lite jod, dersom de ikke spiser relativt mye fisk eller tang/tare produkter.
Kosttilskudd er derfor foreløpig den tryggeste kilden til riktig mengde jod for mange, spesielt for kvinner i fruktbar alder.
Hvordan oppdager jeg jodmangel?
Jodmangel kan være vanskelig å oppdage, og symptomene kommer først når mangeltilstanden er betydelig. I tillegg er det vanskelig å måle kroppens jodlagre, som finnes i skjoldbruskkjertelen.
Urinprøver og måling av jodkonsentrasjon i urinen vil kun gi et “øyeblikksbilde” av din jodstatus, og sier bare noe om du har inntatt lite eller mye jod de to siste dagene før urinprøven tas. Det er fordi 90% av jodet du får via maten skilles ut via urinen innen 1-2 dager.
Det finnes foreløpig ikke tilgjengelig gode blodprøver eller laboratorieanalyser som kan måle ditt jodlager. Nettopp derfor er det viktig at man er påpasselig med å ta kosttilskudd slik at man sikrer at det daglig inntaket er tilstrekkelig.
Hva skjer hvis jeg får for lite jod?
For lite jod kan i verste fall føre til stoffskifteproblemer som struma og hypotyreose (lavt stoffskifte). Disse tilstandene kan imidlertid også skyldes andre årsaker enn jodmangel. Jodmangel er spesielt alvorlig for gravide siden fosteret er avhengig av jod fra det mor spiser. For lavt inntak av jod kan hemme utvikling av fosterets utvikling.
Vær oppmerksom på at du bør sikre ditt jodinntak i god tid før svangerskapet starter.
Forslag til tilskudd som sikrer ditt inntak av jod:
VEG 1. Mange veganere bruker dette preparatet fordi det inneholder alle tre næringsstoffene (B12, jod og vitamin D) som er mest utfordrende for veganere å få tilstrekkelig av gjennom et vegansk kosthold, i en og samme tablett. VEG 1 inneholder riktig mengde av blant annet jod (150 mikrogram) for (ikke-gravide/ikke-ammende) voksne.
Nycomed Jod 225 mikrogram. Dette preparatet inneholder noe mer jod (likevel godt innenfor anbefalinger) og passer også for gravide og ammende. Les mer om kosttilskudd for gravide veganere her.
Jod finnes også i mange andre kosttilskudd, sjekk bare at mengden passer til din livssituasjon (se tabell over).
Jod i plantemelk. Det finnes foreløpig en plantemelkvariant (Gryr - plantedrikk) som inneholder tilsvarende mengde jod som kumelk. Men i likhet med kumelk, er det mye som må til hver dag (èn hel liter) for å dekke dagsbehovet (om man har dette som eneste jodkilde).
Kilder og anbefalt videre lesning: Risiko for jodmangel i Norge - Nasjonalt råd for ernæring og Hepla.no