Bildet er hentet fra boken Fra liten til stor - alt om plantebasert ernæring. Grønt forlag
Miljøgifter er helseskadelige stoffer som tas opp, og oppkonsentreres/lagres i fettvevet til mennesker og dyr. Det finnes mange ulike varianter av disse giftene med ulikt skadepotensial. Såkalte dioksinlignende stoffer er eksempler på langsomt nedbrytbare, fettløselige og svært giftige organiske miljøgifter.
Miljøgifter kan påvirke helsen vår ved å
virke kreftfremkallende
endre DNA
skade utviklingen av foster under svangerskapet
påvirke evnen til å få barn
påvirke hormonbalansen
påvirke immunsystemet
virke inn på nervesystemet og hjernen
skade på lever eller nyre
Kilde: Folkehelseinstituttet.
Maten vi spiser påvirker mengden miljøgifter som vi får i oss
I Norge er maten vi spiser hovedkilde til miljøgifter, og ulikt kosthold er derfor en viktig årsak til at det er forskjell på hvor mye helseskadelige stoffer ulike personer får i seg.
Siden giftene lagres i fettvev er det fettrike matvarer høyt opp i næringskjeden som har mest miljøgifter. Mens matvarer som frukt, grønnsaker og poteter bidrar langt mindre med slike stoffer.
De høyeste nivåene finner vi i mat som det konsumeres mye av i Norge, slik som ost, kjøtt, og meierprodukter. Fet fisk er en annen viktig kilde til disse stoffene.
Den nyeste risikovurderingen fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø viser at nordmenn får mer enn tålegrensen av dioksinliknende miljøgifter gjennom kosten og dessverre betydelig over EUs grenseverdier for trygt inntak. I 2018 gjorde EUs mattilsyn (EFSA) en ny vurdering av helsepåvirkningen av disse miljøgiftene og senket grenseverdiene for tolerabelt ukentlig inntak til ⅐ av tidligere verdi. Samtidig ble det klart at flertallet av EUs befolkning får i seg betydelig mer enn dette, og medianinntaket i Norge er nesten dobbelt så høyt som den nye grenseverdien. Det er særlig bekymringsfullt for sårbare grupper som småbarn og kvinner i fertil alder.
Urovekkende at barn og unge får i seg mer enn tålegrensen
Nylig ble jeg kontaktet av en mor som ble kraftig advart av sin lege mot å gi algeolje (som i likhet med fiskeolje er rik på omega 3) til sitt barn pga miljøgifter. Gi barnet heller fet fisk var hennes (sikkert velmenende) råd.
Men i motsetning til algeolje som produseres i lukket systemer, og dermed er helt frie for miljøgifter, er fet fisk en hovedkilde til disse stoffene. Dette rådet ville dermed medført at barnet ble utsatt for mer og ikke mindre miljøgifter.
Vitenskapskommiteens nyeste risikovurdering er rett og slett nedslående og urovekkende. Her kan vi blant annet lese at “prosentandelen av befolkningen som har en gjennomsnittlig eksponering over tålegrensen varierte fra 55 prosent for 13-åringer til 100 prosent for 4- åringer ved LB eksponering, mens andelen med gjennomsnittlig eksponering over tålegrensen varierte fra 96 prosent for 13-åringer til 100 prosent for 2-, 4- og 9-åringer ved UB eksponering.” (LB= lower bound - UB= upper bound).
Les hele rapporten her.
Barn blir utsatt for miljøgifter allerede før fødselen, fordi disse overføres fra mor til fosteret, og miljøgifter blir også overført gjennom morsmelk.
Løsningen er å spise lavere i næringskjeden; mer plantebasert
Det er helt trygt å innføre et mer plantebasert kosthold, til og med et kosthold helt uten animalske matvarer, selv for gravide, ammende og barn i alle aldre.
Mat fra planteriket befinner seg lenger ned i næringskjeden og er mer gunstig dersom man ønsker å redusere inntak av miljøgifter. Spiser man helt plantebasert (vegansk) må man ta enkelte næringsstofftilskudd, men dette er likevel sunnere enn å få næringsstoffene med matvarer som gir stort bidrag til ugunstige stoffer.
Lege Tanja Kalchenko: “..prinsippet om at vitaminer og mineraler bør aller helst komme med mat fremfor tilskudd bør ikke tolkes bokstavelig. I noen tilfeller kan kosttilskudd være den sunneste og tryggeste kilden til næringsstoffer.” Les hennes innlegg om dette temaet her.