Produksjonsdyr får tilsatt en rekke stoffer i fôret sitt for å forbedre helse, vekst, produksjon eller andre ytelser. Kan vi da kalle produktene naturlige?
Norsk matproduksjon: Bak fasaden av frodige beiter og glade dyr skjuler det seg en industri som er avhengig av massive mengder kosttilskudd og andre stoffer for å opprettholde produksjonen av kjøtt, egg og melk.
Det idylliske bildet av dyr som beiter på grønne enger, stemmer ikke lenger med virkeligheten. I dag er de fleste landbruksdyr en del av en unaturlig og industrialisert produksjon, og mange av de næringsstoffene som finnes i animalske produkter er et resultat av kunstig tilsetting i fôret.
Fôret er ikke bare for dyrenes skyld
Tilsetningene kan neppe sies å ha dyret i fokus. Det er ytelsen som teller. Ellers ville vi ikke godtatt kyllinger avlet for å vokse så raskt at kroppene deres svikter. Høner som brukes i eggproduksjon er avlet til å legge opptil 300 egg i året, mot 10-20 som ville høner gjør. Egglederbetennelser, fettlever, benskjørhet og innvendige brudd hos høns, er skader forårsaket av slik intensiv avl hvor målet er utelukkende å få større og flere egg. Eller hva med griser som vokser så fort at de blir halte på grunn av leddsykdommer, eller moderne melkekyr som er avlet spesifikt for at de skal produsere store mengder melk? Eksemplene er mange. Dette produksjonspresset har ført til at de trenger et fôr som er spesielt sammensatt for å dekke sitt høye nærings- og energibehov.
Men næringsstoffene som er tilsatt i fôret er ikke kun for dyrenes helse. Jod er et godt eksempel. Mens mange land har valgt å tilsette jod direkte i matvarer som salt, har Norge valgt en annen tilnærming. For å sikre at befolkningen fikk nok jod, begynte man på 1950-tallet å tilsette jod i fôret til husdyr, særlig kyr. Dette viste seg å øke jodinntaket, da jod overføres til melken. I dag brukes jod i melk som et salgsargument for å drikke melk.
Det er villredende når landbruksindustien markedsfører kjøtt, egg og melk som naturlig næringsrik mat, samtidig som dyrene er avhengig av en cocktail av ulike tilsetningsstoffer og kosttilskudd for å overleve det store produksjonspresset og samtidig produsere mat som er tilstrekkelig næringsrik.
Ikke spesielt naturlig i det hele tatt…
Kraftfôret til norske kyr, kyllinger og griser inneholder en høy andel av sunne og næringsrike, ofte importerte råvarer. Disse blir betydelig bearbeidet og tilsatt en rekke stoffer, inkludert vitaminer, mineraler, aminosyrer og palmeolje. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk viser at i 2024, var i husdyrfôret tilsatt hele totalt 98 071 tonn med ulike mikronæringsstoffer; vitaminer og mineraler.
En del av de næringsstoffene dyrene får gjennom kraftforet og tilskuddene, overføres til produktene vi spiser. Men totalt sett er det betydelige tap av næring og energi gjennom hele produksjonsprosessen, fordi en stor del av næringen i fôret går til dyrets grunnleggende behov. Sannheten er at husdyrhold er svært ineffektivt. Det kreves betydelig mer næringsstoffer for å produsere mat fra husdyr enn det vi får igjen.
Vi vet at den årlige mengden importert soya som brukes til husdyrfôr i Norge, i teorien langt på vil vil kunne dekke proteinbehovet til hele befolkningen. Er det virkelig en bærekraftig løsning å bruke verdifulle matressurser på denne måten?
Paradoksalt nok bidrar husdyrhold nemlig kun med 18 prosent av kaloriene som konsumeres globalt, samtidig som slik matvareproduksjon har et gigantisk energiforbruk.
Ikke minst er det etisk betenkelig å avle dyr på en slik måte at de er avhengig av kosttilskudd for å overleve og produsere mer, og deretter markedsføre produktene som naturlige og gode kilder til det ene eller andre næringsstoffet. Det er en form for bedrag som forbrukerne har rett til å være klar over.
Det er finnes også mange andre ulike tilsettinger i fôret til dyrene, og bovaer, noe mange er redd for, er bare et av dem. Dette ser vi i Forskrift om fôrvarer og Forskrift om tilsettingsstoffer i fôrvarer.
Nylig så vi et eksempel på hva som skjer med produktet dersom noe går galt med fôrsammensetningen. På grunn av produksjonsfeil måtte mer enn 670 tonn egg kalles tilbake fra butikker i Norge, og mange hundre griser måtte bli slaktet og destruert etter at de viste tegn kliniske tegn på vitamin D-forgiftning. Årsaken var at fôret dyrene hadde spist inneholdt så store mengder tilsatt D-vitamin at det ble helsefarlig for både dyrene og forbrukerne.
Vi som forbrukere får et villedende inntrykk av hva vi spiser. Vi tror vi får i oss naturlig næring, men i realiteten er produktene et resultat av en industri som er avhengig av manipulasjon og tilsetningsstoffer.
Uten disse tilsetningene ville mange produksjonsdyr ikke overleve, og produktene ville heller ikke ha den samme "næringsrike" profilen.