En fersk studie fra Stockholm Resilience Center, Stockholms universitet og Sveriges landbruksuniversitet, avslører hvordan kjøttindustrien og bondeorganisasjoner, særlig i Sverige og Norge, – mobiliserte da nye Nordiske kostråd (NNR 2023) anbefalte redusert kjøttforbruk.
I arbeidet med de nye kostrådene fikk kjøttbransjen mulighet til å fremme sitt syn i åpne høringer. Den svenske studien har analysert disse innspillene, og fant at kjøttbransjen (og allierte), gjerne bruker spesifikke retoriske strategier for å motarbeide anbefalingene om å spise mindre kjøtt. Målet er å tegne et bilde av kjøtt som sunt, miljøvennlig og viktig for bærekraft. Samtidig som de sår de tvil om forskningen som støtter et redusert kjøttforbruk.
Forskerne identifiserte særlig følgende 4 hovedbudskap:
1. “Vitenskapen er ikke entydig”:
Ved å stille spørsmål ved kvaliteten på den vitenskapelige evidensen som ligger til grunn for anbefalingene om redusert kjøttforbruk, forsøker de å skape et bilde av at “forskere er uenige”. De fremhever usikkerheter knyttet til helserisikoen ved rødt kjøtt og argumenterer for at miljødata ikke er tilpasset nordiske forhold.
2. “Kjøtt er sunt”:
Her fokuseres på næringsinnhold, som vitamin B12, jern og protein, og det understrekes at det er vanskelig å erstatte disse næringsstoffene med plantebasert kost. Dermed forsøker de å tegne et (usant) bilde av at man ikke kan få alle næringsstoffer uten kjøtt.
3. “Miljøeffektene” av kjøttproduksjon er overdrevet”:
Kjøttindustrien hevder at beitedyr bidrar til biologisk mangfold og at nordisk kjøttproduksjon er mer bærekraftig enn globale gjennomsnitt.
4. “Kjøtt er viktig for samfunnet”:
Til slutt fremhever de at kjøttproduksjonen bidrar til beredskap, selvforsyning og økonomisk trygghet for mange bønder i Norden.
Kort oppsummert: Kjøttindustrien bruker altså bevisst en rekke argumenter for å forsvare sin posisjon, fra å så tvil om vitenskapelig evidens til å fremheve kjøttets positive sider og betydning for samfunnet. Blant de nordiske landene var motstanden sterkest i Sverige og Norge.
Artikkelen “Gir forskningen belegg for å stramme inn kostrådet om rødt kjøtt?” skrevet av opplysningskontoret for egg og kjøtt, er et er et typisk eksempel på hvordan den norske kjøttindustrien forsøker å så tvil om kostrådene. Her kritiseres forskningen bak anbefalingene og forfatterne hevder at NNR komiteen har misforstått den. De anklager også komiteen for å mangle åpenhet og antyder at andre motiver enn vitenskap ligger bak de strenge anbefalingene.
Svar fra medlemmer i NNR kommitèn kan leses HER
Andre eksempler fra media er HER og HER
Kostråd under press fra kjøttindustrien
NNR har stor betydning for kostholdet i Norden, fra skolemat til nasjonale anbefalinger. Den oppdaterte versjonen (NNR 2023) anbefaler at enkeltpersoner begrenser forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt til maksimalt 350 gram per uke av helsemessige årsaker, og anbefaler 'betydelig mindre' av miljøhensyn.
At kjøttindustrien kjemper med nebb og klør for å beskytte sine interesser, selv om det går på bekostning av helse og miljø, er ikke noe nytt. Lobbyvirksomhet fra kjøttindustrien ble blant annet identifisert som en årsak til at den endelige versjonen av de amerikanske kostholdsrådene i 2015 ikke anbefalte lavere kjøttinntak. Tilsvarende ble det lobbyet aktivt for å redusere anbefalingene om rødt kjøtt i de kanadiske kostrådene fra 2017 og de australske kostrådene fra 2013.
I fotsporene til tobakkindustrien
For å påvirke folks oppfatninger, bruker kjøttindustrien metoder vi kjenner igjen fra tobakkindustrien: Lobbyvirksomhet for å hindre strengere reguleringer og finansiering av forskning som bagatelliserer negative helseeffekter.
Tobakksindustriens strategier var spesielt designet for å forsvare seg mot den voksende mengden av bevis som viste sammenheng mellom tobakksrøyking og alvorlige helseproblemer, særlig kreft. Den samme tendensen ser vi nå rundt kjøtt.
Når vi kjenner til dagens omfang av overvekt og livsstilsykdommer, selv hos barn, har vi ikke råd til en gjentakelse av tobakkshistorien, der industrien kynisk og målrettet motarbeider den sterke evidensen vi har om kjøtt og kreftrisiko, for å trekke ut tiden.
NB: For å se referanser - trykk på uthevet tekst