Utvalg av plantebasert melk er enormt, med varierende typer, merker og næringsinnhold fra land til land. Derfor kan retningslinjene også variere mellom ulike land.
Hva sier de norske retningslinjene?
I 2021 gjorde Nasjonalt råd for ernæring, på oppdrag fra helsemyndighetene, en grundig og faglig gjennomgang av utvalget av plantemelk som finnes på det norske markedet.
De konkluderte med at spesielt usøtet og beriket soyamelk er ernæringsmessig sammenlignbar med smaksnøytral kumelk, og at plantebasert melk kan innføres fra ettårsalderen.
Dette er i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje Mat og måltider i barnehagen som sier at «For barn som har et vegansk kosthold, og barn som av ulike årsaker ikke kan drikke vanlig melk, kan usøtet plantedrikk tilsatt kalsium og vitamin B12 serveres (ikke risdrikk)».
Helsedirektoratets nettsider for publikum (helsenorge.no) gir også gode og tydelige råd om plantemelk. Også her anbefales det beriket soyamelk og havremelk for barn over 1 år. Og at «plantedrikker av soya bør være førstevalget til barn dersom familien ikke bruker kumelk» samt at man bør velge varianter med tilsatt kalsium og uten, eller med lite, tilsatt sukker.
Hva med sukker?
Det er riktig at flere smaksatte plantemelk, på samme måte som smaksatte kumelk varianter, inneholder en del sukker og bør frarådes for små barn. Men flere usøtet alternativer er også tilgjengelige.
Når det gjelder sukker er usøtet soyamelk absolutt det beste valget. Denne inneholder omtrent ikke sukker i det hele tatt, og mengden sukkerarter er faktisk langt mindre enn usøtet kumelk.
Usøtet havremelk tilfører like mye sukkerarter som usøtet ku-melk.
Kumelk og beriket plantemelk er likeverdige kilder til kalsium
Den viktigste grunnen for at barn bør drikke melk – enten fra kua eller fra planter – er kalsium.
Kalsium er et mineral som trengs i relativt store mengder under vekst, og det kan være utfordrende for de minste barna å dekke behovet uten kalsiumrik drikke. Plantemelk og planteyoghurt inneholder som hovedregel like mye kalsium som ku-melk og er gode erstatninger for meieriprodukter. Slike meierierstatninger er derfor jevnbyrdige kilde til kalsium i kostholdet.
Opptaket av kalsium fra beriket plantemelk har en absorbsjon omtrent som kumelk.
Å velge plantemelk framfor kumelk har også enkelte fordeler. Blant annet er fettkvaliteten bedre i havre-, soya- og mandelmelk enn i kumelk. Det er en kjensgjerning at plantefett er mer gunstig enn animalsk fett, og dette gjelder også for de minste. 85 prosent av norske toåringer har (i henhold til Folkehelseinstituttets undersøkelse Småbarnskost (2020)) et for høyt inntak av mettet fett, og meieriprodukter er hovedkilden til dette fettet.
Plantemelk inneholder også fiber og andre sunne plantestoffer som for eksempel betaglukaner i havremelk og isoflavoner i soyamelk.
For mye fokus på protein?
Soyamelk og kumelk har høyere proteininnhold enn havremelk, men det er ikke nødvendig å få i seg ekstra protein gjennom drikkevarer. Det er vanligvis enkelt å dekke proteinbehovet gjennom vanlig kost, selv for små barn.
Et høyt proteininntak i barneårene kan øke risikoen for overvekt senere i livet, og derfor er det ingen grunn til å overdrive.
Ifølge undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet Spedkost 3 (fra 2020) spiser norske ettåringer som ikke lenger ammes, så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye, i verste fall helseskadelig og anbefales ikke.
Også jodinntaket kan være for høyt hos små barn, og hovedkilden til jod er kumelk.
Havremelk inneholder altså ganske riktig mindre protein enn soyamelk, men alle friske barn kan likevel gjerne inkludere havremelk i kostholdet. Å variere mellom ku-melk, beriket soyamelk og havremelk er et godt alternativ for de aller fleste.
Skremselpropaganda rundt plantemelk er uheldig
Det er ikke skadelig at barn drikker mindre kumelk. At vi kan få tilstrekkelig med næringsstoffer gjennom et kosthold som er helt uten meieriprodukter – er allment akseptert. Plantemelk er et godt alternativ for å få i barn nok kalsium. Helsedirektoratet anbefaler derfor at barn som av ulike grunner ikke inntar kumelk eller meieriprodukter, må få i seg plantedrikker beriket med kalsium, helst basert på soyabønner eller havre.
Det er dessverre noen som likevel fraråder bruk av plantemelk til barn, for eksempel Barnematbyen.
"Plantedrikker anbefales ikke til barn under 5 år, hevder de, fordi plantemelk inneholder lite næringsstoffer og kan være en kilde til sukker.
Å generalisere om plantemelk på denne måten er uheldig, ettersom mange barn ikke drikker kumelk av ulike årsaker som allergi, kultur, personlig smak, eller familiens etiske preferanser. Skremselhistorier og feilinformasjon om plantemelk kan medføre at disse barna får i seg for lite kalsium.
Som kilde gjengir barnematbyen en internasjonal ekspertuttalelse som (etter deres tolkning) fraråder all type plantemelk for barn under 5 år fordi de inneholder mindre næring. I Norge er de fleste typer plantebasert melk beriket med kalsium og andre næringsstoffer i mengder som tilsvarer de i kumelk, noe som ikke er tilfellet i alle land. Den internasjonale rapporten anerkjenner at mange typer av plantemelk er næringsfattige, men fremhever også at soyamelk er en unntakelse.
Uavhengig av dette - uansett, de norske vurderingene, bør tillegges størst vekt.
At Barnematbyen velger å henvise til den internasjonale ekspertuttalelsen, uten så mye som å nevne de norske ekspertuttalelsene - som konkluderer annerledes, er ikke bare ufullstendig, men også villedende.
Den eneste plantemelkvarianten som ikke anbefales av norske helsemyndigheter for barn under 6 år er rismelk. Dette skyldes at denne inneholder arsen – et stoff som bør begrenses for barn.
Barnematbyen understreker selv at de vektlegger forbrukernes mulighet til å ta informerte valg. De tilbyr informasjon, men poengterer at det er opp til hver enkelt å bestemme hva som er best ut fra sin egen unike situasjon. Det er bra, men det er da vesentlig at informasjonen som formidles er fullstendig og korrekt og tilpasset norske forhold.
Barnematbyen er flere ganger blitt gjort oppmerksom på at deres uttalelser går i mot norske retningslinjer, men de ønsker ikke endre sine uttalelser.
Kilder
Helsedirektoratet. Vegetar- og vegankost - ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. 10. Hvilke plantedrikker bør du velge?
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje Mat og måltider i barnehagen
Healthy Drinks, Healthy Kids is a project by Healthy Eating Research, a national program of the Robert Wood Johnson Foundation. The beverage recommendations are based on scientific research and were reached through consensus by the following organizations: Academy of Nutrition and Dietetics, American Academy of Pediatric Dentists, American Academy of Pediatrics, American Heart Association.
Folkehelseinstituttet. Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge
Folkehelseinstituttet. Spedkost 12 måneder – landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn 2020 (fhi.no)