Har du hørt reklamen som sier "egg inneholder alle næringsstoffene vi trenger, bortsett fra vitamin C", eller at "egg er en næringsbombe" og "naturens egen vitaminpille"?
Dette er ernæringspåstander som antyder at egget er unikt på grunn av sitt høye innhold av næringsstoffer. Det stemmer at egg inneholder "litt av alt" og er en matvare med høy næringstetthet. Det reklamen ikke nevner, er at egg likevel bidrar lite med næringsstoffer i det norske kostholdet. Det er så lite betydningsfullt som en næringskilde at man gjerne kan utelukke det fra kostholdet hvis man foretrekker det.
Villredende reklame
Når Prior og Matprat hevder at "egget inneholder alt man trenger bortsett fra vitamin C" eller at "egg er en næringsbombe" og “naturens egen vitaminkapsel” kan dette lett føre til misforståelser, som at det bidrar betydelig med næringsstoffer, nesten på linje med en vitaminpille.
Det reklamen unnlater å nevne er at for at egg skal bidra med en betydelig mengde næring, må man spise en god del mer enn ett egg om dagen. Det kan innebære en helserisiko. I dag spiser nordmenn i snitt kun 1/2 egg hver daglig - og det er ikke anbefalt at inntaket øker noe særlig, og i hvertfall ikke til mer enn ett egg daglig. Ett egg daglig bidrar med en beskjeden mengde næringsstoffer. Et halvt egg, som i dag, bidrar selvsagt enda mindre.
Spørsmålet er altså ikke hvilken næringsstoffer egg inneholder, selv om det er dette eggprodusenten Prior og reklamebyrået MatPrat fokuserer på. Men hvor mye egget bidrar til de enkelte næringsstoffene i det norske kostholdet.
En god kilde til et næringsstoff bestemmes av mengden næringsstoff i matvaren, samt hvor ofte og i hvilken mengde den konsumeres. Hvor mye andre matvarer allerede bidrar med det aktuelle næringsstoffet er også relevant for om matvaren er et viktig bidrag i kostholdet eller ikke. Egg inneholder feks mye B12, men et gjennomsnittelig omnivort kosthold inneholder allerede mer enn nok. Det samme gjelder protein.
I matinformasjonsforskriften heter det blant annet: Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende. De skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
Regelverket krever også at man tar hensyn til den mengden av næringsmiddelet som rimeligvis kan forventes inntatt. Derfor må det tas hensyn til at gjennomsnittlig forbruk per person er under 30 gram i beregningene.
Da blir det misvisende og villredende å beskrive egg som en vitaminkapsel.
Norske helsemyndigheter, både ved Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har uttalt at det ikke er ønskelig at eggforbruket øker. Matprat hevder at de støtter de norske kostholdsrådene, men det virker ikke slik. De ønsker tydeligvis å stimulere til økt inntak av egg ved å overdrive dets verdi som næringskilde.
hvor mye egg bør man spise?
At egg inneholder viktige næringsstoffer betyr heller ikke nødvendigvis at de er helsefremmende. Alle matvarer inneholder næringsstoffer. Den største utfordringen i dagens kosthold er å innta næringsstoffer uten å få i seg andre stoffer som kan være skadelige i bestemte mengder.
Man mener at omtrent en tredel av befolkningen reagerer med økning av kolesterolverdier ved å spise egg og annen mat rik på kolesterol. Det synes derfor å være individuelle forskjeller i hvordan kostkolesterol påvirker blodkolesterolet. Her kreves ytterligere forskning for å bedre forstå disse faktorene.
Vi vet derfor ikke sikkert hvor mange egg per uke det er trygt å spise. Friske mennesker kan spise noen egg per uke, mens de med risikofaktorene for hjerte- og karsykdom bør være forsiktig. Egg kan blant annet øke risiko for hjerte- og karsykdom og for senskader hos dem som har diabetes.
Allerede i 2011 sa Nasjonalt råd for ernæring at det var ønskelig at eggforbruket ikke skulle stige, og i 2019, på bakgrunn av flere nye studier, ble denne oppfordringen gjentatt av Folkehelseinstituttet.
NNR 2023 sier at opp til ett egg per dag ikke gir helserisiko. Utover dette gis ingen mengdeanbefalinger fordi man ikke vet nok hvor mange og om egg er sunt/trygt. (les mer her i NNR 2023. )
Andre har valgt å tolke forskningen annerledes. Kostanbefalingene i Tyskland råder til å begrense inntaket til kun ett egg per uke. I Danmark anses to egg per uke som passende. I Storbritannia anbefaler helsemyndighetene gravide å være forsiktige med eggforbruk på grunn av miljøgifter som dioksiner.
Egg finnes i mange ferdigprodukter som bakst, fiskegratenger og kaker. Disse må være med i beregningen.
Å spise et egg daglig gir en beskjeden mengde næringsstoffer. For at egg skal gi en betydelig mengde næring, må man innta flere enn ett om dagen, noe som kan medføre helserisiko. Derfor bør man være skeptisk til kjøttindustriens reklamekampanjer som fremstiller egg som unikt næringsrike.
Bilde A. Næringsinnhold i ett egg. Søylen til venstre viser hvor stor del (prosentandel) av den daglige anbefalte mengden næringsstoffet som dekkes.
Dersom en matvare skal regnes som en kilde til et næringsstoff må en porsjon/ eller 100 gram av matvaren bidra med minst 15% av anbefalt inntak av næringsstoffet. For å regnes som en god kilde bør mer enn 30% av næringsstoffet dekkes med en porsjon eller 100 gram av matvaren. Her må det tas med i betrakning at egg inntas i små mengder på befolkningsnivå. Å kalle egg en vitaminkapsel er sterkt overdrevet.
Egget er ikke unikt når det gjelder innhold av mange næringsstoffer. Det gjelder en rekke råvarer. Her er mandler tilfeldig valgt som illustrasjon. Lignende grafikk brukes flittig i reklamekampanjer for egg. Det er ikke antallet av forskjellige næringsstoffer en matvare som er viktig. Det som teller er mengden av næringsstoffer i matvaren, og ikke minst hvor mye av matvaren som spises på jevnlig basis.
Kilder er uthevet i teksten.