Hvor relevant er fortidens kosthold for oss som lever i dag?
Forskere forsøker å rekonstruere fortidens kosthold og livsstil ved å nøye analysere tilgjengelige arkeologiske funn som beinrester, matrester, verktøy og DNA. Dette er utfordrende på grunn av begrenset og fragmentert bevismateriale. Så selv om denne forskningen gir oss verdifulle innsikter, er det som å pusle sammen et stort puslespill med bare noen få brikker – vi har kunnskap om deler av bildet, men det fulle bildet er fortsatt uklart.
Det er store forskjeller avhengig av tid og sted, og det er lett å få et overdrevent inntrykk av hva vi faktisk vet.
Forskernes antagelser om fortidens kosthold er definitivt langt mer usikre enn mange tror. Det er viktig å være kritisk til informasjon, spesielt fra aktører som kan ha økonomiske interesser i å fremme et bestemt syn.
Utfordringen med slike kvalifiserte gjetninger (hypoteser) om fortidens kosthold og livsstil er blant annet disse:
De er vanskelige å verifisere. Vi kan ikke reise tilbake i tid og observere våre forfedre direkte, og de etterlatte sporene er ofte fragmentariske og åpne for tolkning.
Lite konkrete og spesifikke data. Vi kan ikke måle helsemarkørene til forhistoriske mennesker for å se hvordan kostholdet deres påvirket helsen. Vi må stole på indirekte bevis, som beinstruktur og tannhelse, som kan gi oss hint, men ikke hele bildet.
Stor variasjon i tid og sted. Det er også viktig å huske at vi snakker om en enorm tidsperiode, fra de første menneskelige samfunnene for rundt 2,6 millioner år siden til utviklingen av jordbruk for rundt 10 000 år siden.
Det er altså viktig å være klar over begrensningene i forskningen og ikke trekke forhastede konklusjoner.
Myter og fakta om kjøtt: Hva kan vi egentlig lære av fortiden?
Hypotesen om at “kjøtt er sunt fordi vi alltid har spist det”, er en forenkling av et komplekst tema. Selv om det er sant at mennesker har utviklet seg som altetende vesener og at kjøtt har vært en del av kostholdet vårt i lang tid, betyr ikke det nødvendigvis at ubegrenset kjøttkonsum er optimalt for helsen i dag.
Hypoteser testes ved å lete etter motbevis, og moderne ernæringsforskning har avdekket flere faktorer som utfordrer denne hypotesen:
Den beste og nyeste oppsumerte forskningen viser at et høyt inntak av rødt og spesielt bearbeidet kjøtt er knyttet til økt risiko for flere kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og visse typer kreft, spesielt tykktarmskreft. Å redusere inntaket til under 350 gram per uke kan bidra til å redusere denne risikoen.
Innhold av mettet fett og jern: Rødt kjøtt kan inneholde mye mettet fett og jern. Selv om jern er et viktig næringsstoff, kan overdrevent inntak av jern fra rødt kjøtt være skadelig. Et lavere inntak av rødt kjøtt, og mer plantemat, kan bidra til å balansere inntaket av mettet fett og jern.
En myte at det ikke var feilernæring i steinalderen?
Selv om steinaldermennesket hadde en imponerende evne til å tilpasse seg ulike miljøer og matkilder, viser arkeologiske og antropologiske funn at feilernæring var en realitet for mange.
Slike tegn kunne være emaljeskader på tenner, rakitt (engelsk syke), vekstforstyrrelser og infeksjoner. Disse tilstandene kan være forårsaket av mangler på viktige næringsstoffer som vitamin D, kalsium og vitamin C. Vekstforstyrrelser kan være forårsaket av underernæring i barndommen. Det kan skyldes perioder med matmangel eller ensidig kosthold som igjen førte til ernæringsmangler.
Studier av mumier fra ulike kulturer og tidsperioder har dessuten vist at åreforkalkning (aterosklerose) var vanlig også i oldtiden. Dette utfordrer tidligere antagelser om at åreforkalkning primært er et moderne problem knyttet til livsstil og kosthold. Dette gjelder feks inuittene.
Generelt sett var levealderen i steinalderen betydelig lavere enn i dag. Forskere anslår at gjennomsnittlig levealder ved fødsel for tidlige mennesker kunne ha vært så lav som 20-30 år. Man antar at dette skyldes blant annet høy barnedødelighet, infeksjonssykdommer, ulykker, vold og mangel på tilgang til moderne medisinsk behandling.
Det er viktig å huske at også dette er estimater basert på begrensede data fra arkeologiske utgravinger og studier av moderne jeger-samlersamfunn. Det er fortsatt mye vi ikke vet om levealder og helse i steinalderen.
Samtidig vet vi også at våre forfedre hadde en helt annen livsstil enn oss. De var mer fysisk aktive og hadde ikke tilgang til det store utvalget av matvarer vi har i dag. Deres behov for energi og næringsstoffer var annerledes enn våre.
Moderne ernæringsforskning understreker viktigheten av et balansert og variert kosthold som inkluderer rikelig med frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter og andre plantebaserte matvarer. Kjøtt i begrenset mengder kan være en del av et sunt kosthold, men det bør ikke være hovedfokus slik det ofte er i dag.
I sum viser moderne ernæringsforskning at det ikke er så enkelt som at kjøtt er sunt fordi vi alltid har spist det. Selv om kjøtt kan brukes som kilde til enkelte næringsstoffer, er det viktig å være oppmerksom på potensielle negative helseeffekter og tilpasse inntaket til individuelle behov og en sunn livsstil.
Selv om en ide eller hypotese virker plausibel og logisk, betyr det ikke nødvendigvis at den er sann. Det kan være andre forklaringer på de samme bevisene.
Det er også viktig å huske at det som fungerte for våre forfedre, ikke nødvendigvis er det beste for oss i dag. Vi lever i en annen tid med andre utfordringer, og det er viktig å bruke moderne vitenskapelig kunnskap for å ta informerte valg om vår egen helse og velvære.
Vårt kosthold har endret seg betydelig siden våre tidlige forfedre. Vi har nå tilgang til et bredt utvalg av matvarer, og kjøtt er ikke lenger den eneste eller viktigste kilden til essensielle næringsstoffer.
—
Eksempel på noen bøker som handler helse og sykdom i forhistoriske befolkninger, inkludert feilernæring i steinalderen. De diskuterer også mulige årsaker til feilernæring, som sesongvariasjon, geografisk variasjon og sosial ulikhet.:
Roberts, C., & Manchester, K. (2010). The Archaeology of Disease (3rd ed.). Cornell University Press.
Larsen, C. S. (2006). Bioarchaeology: Interpreting behavior from the human skeleton (2nd ed.). Cambridge University Press.